Manana, manana...

Det var det jeg rakk i dag. Resten av bildene kommer i løpet av de neste dagene. Nå ligger jeg langstrakt på sofaen til mor, med ribbefett i munnviken og et glass rødvin i nævan. Det er godt å være hjemme!

Barna mine!

Hver torsdag har jeg tatt toget fra Valencia ut til Betera(ca. 45 min), for å undervise engelsk til disse to trollungene. Ivan(6 år), Andrea(8 år) og jeg har hatt stor glede av hverandre. Selv om jeg ikke fikk særlig dreisen på spansken, har jeg i det minste bidratt til litt språkutveksling andre veien. Disse bildene ble tatt når vi lagde cupcakes...

Refleksjoner

Fotball da eller...?!

Sist gang jeg var på fotballkamp, var på Gjemselund stadion i 1997 eller noe sånt. Øivind, den kjekke gymlæreren spilte på hjemmelaget, så jeg heia på KIL så klart.
Husker at Ståle Solbakken spilte for LSK, og vi synes det var kjempegøy å skrike: "STÅLE HAR MÅNE"...!

Anyway... Man kan trygt si at det var en litt annen opplevelse å se Valencia vs. Racing Genk på Mestalla, 24.11.2011. Da det fjerde målet rulla inn i første omgang, var jeg totalt kurert for fotballfobien jeg har utviklet gjennom årenes løp. Ved kampslutt stod det 7-0 til Valencia, og jeg hoppet og skrek ekstatisk.
Skal vel ikke akkurat skryte på meg at jeg ble hekta, men det var absolutt en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Siste innspurt!

I dag er det 29. desember. Mitt opphold i Valencia er offisielt over, fuglen har fløyet, osv. Jeg har vendt snuta hjemover, og har nå ti timer som skal slås ihjel på flyplassen i Paris. Skal forsøke å slenge ut de siste bildene før jeg setter beina mine på norsk jord igjen...